Nye studier støtter PE-inngrep hos pasienter med middels risiko og verre klinisk tilstand

I nylige randomiserte studier støtter man behandlerne ved middels til høyrisikos pulmonar emboli (PE) å foretrekke kateterbasert inngrep framfor kun antikoagulasjon, spesielt hos pasienter med ekstra kliniske tegn på alvorlighet. Dette uttalte Dr. Samantha Pettigrew, som er assisterende professor i klinisk thoraxmedisin ved Lewis Katz School of Medicine ved Temple University.

Pettigrew ble intervjuet av HCPLive etter sin presentasjon med tittelen “Pulmonary Embolism Care in 2026: New Randomized Clinical Trials and What’s Coming Next”, som ble holdt i seksjonen for pulmonal vaskulær patologi fra 18. til 21. oktober. I seksjonen ble HI-PEITHO-, PEERLESS- og andre studier gjennomgått, med fokus på de som ble rapportert i løpet av det siste året.

«Når du velger pasienter, er det virkelig viktig å vurdere å øke behandlingsnivået, snakke med pasienten om intervensjonsalternativene og rådføre deg med intervensjonelle spesialister hvis det finnes noen du er litt bekymret for mer enn vanlig, hvis situasjonen ikke føles riktig for deg, eller hvis pasienten ikke tydelig følger de gjeldende retningslinjene», sa Pettigrew.

I HI-PEITHO-studien ble 544 pasienter med middels til høy risiko for PE, som hadde takykardi, blodtrykk under uten sjokk eller hypoksemi, tilfeldig fordelt til grupper som fikk kateterstyrt trombolyse støttet av ultralyd, eller kun antikoagulasjon. Den sammensatte sluttpunktet, som bestod av PE-relatert død, kardiorespiratorisk dekompensasjon eller kollaps, eller symptomatisk gjentatt PE, ble observert hos henholdsvis 4,0 % og 10,3 % av pasientene. Forskjellen skyldtes færre dekompensasjonshendelser; ingen signifikant forskjell ble funnet vedrørende major blødning eller død av alle årsaker.

PRAGUE-26-arbeidet, der standardisert middels-høy risiko-definisjon ble oppfylt av 558 pasienter, var den kombinerte sluttpunktet for dørlighet innen 7 dager, rekkrende PE eller hjerte-lungedekompensasjon eller kollaps i kateterstyrt trombolisegruppe på 0,7 %, mens den var på 6,8 % i gruppen med kun antikoagulasjon (relativ risiko, 0,10; 95 % konfidensintervall, 0,02–0,44). Hos pasienter uten ekstra alvorlighetsmarkører, sa Pettigrew at vurderingen av blødningsrisiko ville veie tyngre ved beslutningen om inngrepet.

I PEERLESS-studien, den første direkte randomiserte sammenligningen av kateterbaserte behandlinger, overgikk storvolum mekanisk trombektomi kateterstyrt trombolysing i det hierarkiske vinningsandelen (5,01; 95 % KI, 3,68–6,97; P < 0,001). Denne resultatet skyldtes en reduksjon i det lavest rangerte komponenten, nemlig bruk av intensivavdeling. Når resultater fra intensivavdeling ble holdt utenfor, var vinningsandelen 1,34 (95 % KI, 0,78–2,35; P = 0,30). Pettigrew la til at ingen studier hittil hadde vist overlevelsesfordel, men at reduksjonen i intensivavdelingsbruk var viktig for sykehusets drift og for å begrense risikoen for delirium og infeksjon.

1. Lungeemboli-behandling i 2026: nye randomiserte kliniske studier og hva som kommer videre. Pågående økt: CHEST 2026-konferansen; 18.-21. oktober 2026; Phoenix, AZ.
2. Konstantinides SV, et al. Ultras lydfasilitert kateterstyrt trombolyse mot antikoagulasjon alene ved akutt mellomhøy-risiko lungeemboli: hovedresultatene fra HI-PEITHO-randomisert klinisk studie. . Nettpublisert 28. mars 2026.
3. Kroupa J, Radvan M, Mrozek J, et al. Kateterstyrt trombolys ved mellomhøy-risiko lungeemboli. . Nettpublikasjon 2026.
4. Jaber WA, Gonsalves CF, Stortecky S, et al. Stor kaliber mekanisk trombebektom versus kateterstyrt trombolyse i behandlingen av mellomrisikos lungeemboli: primærresultatene fra PEERLESS den randomiserte, kontrollerte studien. . 2025;151(5):260-273.